{"id":7462,"date":"2019-11-03T21:53:51","date_gmt":"2019-11-03T19:53:51","guid":{"rendered":"http:\/\/www.16-9.dk\/?p=7462"},"modified":"2020-03-07T21:50:35","modified_gmt":"2020-03-07T19:50:35","slug":"atonement","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.16-9.dk\/3\/2019\/11\/atonement\/","title":{"rendered":"En litter\u00e6r filmatisering – Analyse af Joe Wrights adaptasjon av Ian McEwans roman, Atonement<\/em>"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
Adaptationer bliver ikke altid taget alvorligt og betragtes ofte som parasitter p\u00e5 litter\u00e6re klassikere. Det r\u00e5der Elisabeth Gripsrud bod p\u00e5 i denne analyse af Joe Wrights filmatisering af Ian McEwans Atonement<\/em>, en roman, der af mange blev betragtet som umulig at filmatisere. S\u00e5vel kritikere som publikum var dog enige om, at Joe Wright og holdet bag filmen lykkedes med deres projekt, og Elisabeth Gripsrud viser gennem sin analyse af filmen, hvordan de kn\u00e6kkede den h\u00e5rde n\u00f8d.  <\/h5>\n\n\n\n

Hva kjennetegner egentlig en vellykket adaptasjon fra skj\u00f8nnlitteratur til fiksjonsfilm? Det er ingen tvil om at sjangeren \u00abadaptasjoner\u00bb f\u00e5r stemoderlig behandling, b\u00e5de som annenrangs film og som parasitter p\u00e5 litter\u00e6re klassikere. Ironisk nok, fordi mange av de mest anerkjente og innbringende filmene gjennom tidene er adaptasjoner. En interessant filmadaptasjon som har klart bragden \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de publikumsfavoritt og anerkjent blant kritikere, er Joe Wrights Atonement<\/em> (2007) basert p\u00e5 Ian McEwans roman ved samme navn (2001). Boken ble sp\u00e5dd \u00e5 v\u00e6re n\u00e6rmest umulig \u00e5 adaptere, med alle sine mediespesifikke litter\u00e6re kvaliteter som up\u00e5litelig forteller, analiptisk struktur og detaljerte skildringer av karakterenes indre konflikter. Likevel mener b\u00e5de regiss\u00f8ren og manusforfatteren at troskap til romanen er den viktigste \u00e5rsaken til filmens suksess. <\/p>\n\n\n\n

The Better the Novel, the Worse the Film?<\/h2>\n\n\n\n

McEwans roman var en kritikerrost bestselger da manusforfatter Christopher Hampton startet p\u00e5 sitt arbeid med \u00e5 adaptere den til et filmmanus. Hans \u00f8nske om \u00e5 adaptere boken begrunnet han med at han ikke kunne legge romanen fra seg. Etter at filmatiseringen \u00e5pnet den prestisjetunge filmfestivalen i Venezia i 2007, ble den b\u00e5de en umiddelbar publikumsfavoritt som solgte billetter, og den h\u00f8stet lovord fra kritikere. I anmeldelsene av filmen ble det vektlagt at den ikke \u00abgjorde skam\u00bb p\u00e5 romanen, og at den var den originale teksten \u00abverdig\u00bb. Ofte gir skuffede lesere uttrykk for at filmatisering av en roman de har likt, n\u00e6rmest beg\u00e5r en form for svik eller overgrep om den ikke lever opp til de forventningene de har hatt. Det kan virke som publikum s\u00f8ker etter en form for \u00abessens\u00bb av den opprinnelige leseropplevelsen som filmen skal ha evnet \u00e5 fange \u2013 eller i beste fall ikke ha \u00f8delagt. <\/p>\n\n\n\n

Frykten for hva som potensielt kan \u00f8delegges og et elegisk fokus p\u00e5 hva som kan g\u00e5 tapt av leseropplevelsen, preger diskursen i adaptasjonsteori. Eksempelvis er det en etablert holdning at man helst skal ha lest romanen f\u00f8r man ser filmen, og at det er boken som er den beste versjonen. If\u00f8lge filmprofessor Robert Stam er favoriseringen av litteratur fremfor film og annen visuell kunst en kulturell preferanse forankret i vestlig religion og filosofi. Samtidig som er skeptisk til hierarkiet mellom mediene, p\u00e5peker Stam ogs\u00e5 at det m\u00e5 v\u00e6re noe spesifikt \u00abessensielt\u00bb ved leseropplevelsen og de f\u00f8lelsene den frembringer, n\u00e5r publikum kan f\u00e5 s\u00e5 sterke f\u00f8lelsesmessige reaksjoner p\u00e5 en adaptasjon (Stam, 2007, 3-14). Wright og Hampton var selv dedikerte lesere av McEwans roman, og \u00e5 holde fast ved bokens stemning og gleden ved leseropplevelsen er noe de beskriver som en drivkraft i sitt arbeid. Utfordringene som forel\u00e5 var imidlertid mange, nettopp fordi romanen var s\u00e5 vellykket og fordi det var knyttet s\u00e5 store forventninger til en eventuell adaptasjon.<\/p>\n\n\n\n

\u00abThe better the novel, the better the play – the worse the film\u00bb skriver manus-guru Robert McKee i sin ikoniske \u00abscreen writer bible\u00bb Story. (<\/em>McKee, 1999, 367)<\/em>. <\/strong>Som belegg for utsagnet argumenterer han med at romanen har den sv\u00e6rt mediespesifikke kvaliteten \u00e5 kunne skildre indre dialog og tankestr\u00f8mmer hos karakterer, mens filmens styrke er \u00e5 kunne skildre ytre konflikt, b\u00e5de personlig og samfunnsmessig. Mange deler McKees synspunkt i saken, men likevel skriver manusforfatter Christopher Hampton innledningsvis i den trykte utgaven av manus til Atonement<\/em> om adaptasjonsprosessen: \u201cI was convinced that, complex and interiorized as it was, the novel could still be the basis of a powerful film\u00bb (Hampton, 2008, v). Angivelig var det nettopp ved \u00e5 holde seg s\u00e5 tett som mulig til romanen at det lyktes for manusforfatteren og Wright \u00e5 skrive et manus de begge var forn\u00f8yde med.<\/p>\n\n\n\n

I adaptasjonsteori snakker man ofte om to tiln\u00e6rminger n\u00e5r man bearbeider litteratur med tanke p\u00e5 film: \u00abintersecting\u00bb og \u00abfidelity\u00bb. \u00abIntersecting\u00bb vil si at manusforfatter eller regiss\u00f8r tar utgangspunkt i litteratur, men tar seg kreative friheter som \u00e5 endre sted og tid, og i utgangspunktet bare beholder en overordnet plotstruktur fra den opprinnelige teksten. Man sier dermed at filmen er \u00abfritt basert p\u00e5\u00bb. Francis Ford Coppolas Apocalypse n\u00e5, <\/em>som er <\/em>basert p\u00e5 Joseph Conrads roman Heart of Darkness <\/em>er et ofte brukt eksempel p\u00e5 intersecting. I romanen er handlingen lagt til kolonitidens Afrika, mens Coppolas film utspiller seg under Vietnamkrigen.  \u00abFidelity\u00bb vil si at man \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re filmen s\u00e5 lik den opprinnelige teksten som mulig, og som nevnt er Atonement<\/em> et eksempel p\u00e5 dette. Troskap til romanen var if\u00f8lge Wright og Hampton et viktig prinsipp i deres adaptasjonsarbeid medfilmmanuset. De har imidlertid v\u00e6rt nytenkende i sin tiln\u00e6rming til hva det vil si \u00e5 v\u00e6re \u00abtro\u00bb mot en roman, og det er tydelig at de med sitt arbeid har tatt h\u00f8yde for at litteratur og film er medier som drives av forskjellige mekanismer, men ogs\u00e5 kan referere til og l\u00e5ne av hverandre. <\/p>\n\n\n\n

Intertekstuelle referanser<\/h2>\n\n\n\n

Selv om romanen Atonement<\/em> har sv\u00e6rt mediespesifikke litter\u00e6re kvaliteter som up\u00e5litelig forteller, tilgang til karakterenes tankestr\u00f8mmer og f\u00f8lelser, samt et analiptisk, ukronologisk tidsbilde, er den ogs\u00e5 en \u00abfilmatisk\u00bb roman, som i h\u00f8yeste grad skildrer dramatiske hendelser, b\u00e5de personlige og samfunnsmessige. En viktig grunn til at filmatiseringen ble en suksess, var at boken i utgangspunktet var en velegnet roman \u00e5 adaptere. Den ytre handlingen er p\u00e5 ingen m\u00e5te er kun introvert og reflekterende. <\/strong>F\u00f8rste del av historien foreg\u00e5r en trykkende varm sommerdag p\u00e5 et gods i Surrey, England i 1935. En forelskelse har utviklet seg p\u00e5 tvers av et strengt klasseskille mellom godseierens datter Cecilia og tjenestepikens s\u00f8nn Robbie. Gjennom en rekke klumsete tiln\u00e6rminger avsl\u00f8rer de omsider for hverandre hva de f\u00f8ler. Av mangel p\u00e5 oppmerksomhet og behov for kontroll dikter Cecilias yngre s\u00f8ster Briony historier, noe som gir seg utslag i storproduksjon av skuespill og romantiske ridderfortellinger som hun fremf\u00f8rer for familien. I l\u00f8pet av sommerdagen misforst\u00e5r hun flere situasjoner mellom s\u00f8steren og Robbie, og forfatterspirens fiktive bilde av ham som overgrepsmann f\u00e5r fatale konsekvenser hun ikke har kunnet forutse. Han blir uskyldig fengslet p\u00e5 grunn av Brionys historie og d\u00f8mt for et overgrep han ikke har beg\u00e5tt mot en kusine i familien. Avskjedscenen mellom Cecilia og Robbie n\u00e5r han arresteres og f\u00f8res bort i h\u00e5ndjern er storsl\u00e5tt og t\u00e5rev\u00e5t, og hun lover \u00e5 vente om han vender tilbake til henne.<\/p>\n\n\n\n

I filmen er det klart romansen mellom Robbie og Cecilia som er det sentrale i den narrative fremdriften. Den er ikke like fremtredende i boken, for der vies det mer plass til \u00e5 gi innsikt i Brionys univers og tankegang. For \u00e5 adaptere en roman p\u00e5 nesten 500 sider til en klassisk narrativ spillefilm p\u00e5 to timer, er det n\u00f8dvendig \u00e5 forenkle og gj\u00f8re strukturelle endringer, der \u00e9n side manus tilsvarer ca. 1 minutt film. Komplekse karakterer og relasjoner er noe man har rom for \u00e5 etablere i en roman, der fortelleren kan ha full tilgang til hva personene tenker og f\u00f8ler, og ubegrenset rom til \u00e5 skildre det. Dette er en egenskap filmmediet ikke innehar p\u00e5 samme m\u00e5te, men Wright og Hampton har funnet andre m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re karakterene og relasjonene mellom dem umiddelbart tilgjengelige for publikum innenfor et begrenset tidsrom. Blant annet ved valg av skuespillere (fig. 1 og 2).<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Fig. 1: Kiera Knightley som Elizabeth Bennet i Pride and Prejudice<\/em>.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/a>
Fig. 2: Kiera Knightley som Cecilia Tallis og James McAvoy som Robbie Turner i Atonement<\/em>.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Publikum assosierer som regel skuespillere med tidligere kjente roller de har spilt. Derfor castes ofte stjerner til helt spesifikke roller, noe som er blitt brukt p\u00e5 en interessant m\u00e5te i arbeidet med Atonement<\/em>. Kiera Knightly som spiller Cecilia Tallis i filmen, var allerede etablert innenfor Wrights adaptasjonsunivers, der hun spilte Elizabeth Bennet i regiss\u00f8rens filmatisering av Jane Austens Pride and Prejudice<\/em> fra 2005. Gjennom denne filmen var Knightly etablert som en tydelig filmatisk referanse til en karaktertype innenfor Austens univers. Karakterene Elizabeth Bennet og Cecilia Tallis har ogs\u00e5 likhetstrekk. F\u00f8rstnevntes problem er at hun er for stolt til \u00e5 innr\u00f8mme for den velst\u00e5ende Mr. Darcy at hun, som er av lavere byrd, har f\u00f8lelser for ham. Det samme er tilfellet med Cecilia i forholdet til Robbie, men her er sosial status byttet om for kj\u00f8nnene. James McAvoy som ble castet til rollen som Robbie, spilte Jane Austens elsker i filmen Becoming Jane<\/em>, samme \u00e5r som Atonement <\/em>utkom. Ut over dette hadde han sin gjennombruddsrolle i Last King of Scotland<\/em>, der han ble kjent for en underdog-rolle tilsvarende Robbies. McEwan har ogs\u00e5 omtalt Atonement<\/em> som sin \u00abAusten novel\u00bb. Angivelig er b\u00e5de tematikken og den ironiske distansen i spr\u00e5ket inspirert av forfatterens romaner. At Wright bruker skuespillere som assosieres med hennes univers, blir dermed en intertekstuell referanse som ogs\u00e5 tar h\u00f8yde for at romanen til McEwan er en del av et intertekstuelt nettverk som refererer til andre verk i verdenslitteraturen. <\/p>\n\n\n\n

Den lekne tiln\u00e6rmingen til adaptasjon som man finner i castingen, er ogs\u00e5 noe man kan finne i filmmusikken til Atonement<\/em>. Komponisten Dario Marianelli har laget musikken til begge Wrights adaptasjoner, og skaper dermed enda en sammenheng i hans univers som regiss\u00f8r. I \u00e5pningsscenen g\u00e5r lyden av Brionys skrivemaskin over fra \u00e5 v\u00e6re diegetisk lyd til \u00e5 bli en del av filmmusikken. Dette er en formmessig lek med lydbildet, som viser hvordan McEwan p\u00e5 moderne vis eksperimenterer med spr\u00e5klige referanser til Austens forfatterskap i sin roman. Dette er mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re i filmen nettopp fordi Marianelli laget filmmusikken b\u00e5de til Pride and Prejudice<\/em> og Atonement<\/em>. I Wrights filmatisering av Austens klassiske roman har ikke musikken tilsvarende eksperimenterende form. Ian McEwans roman er en moderne lek med referanser og tematisering av historiefortelling, og n\u00e5r samme komponist lager et mer eksperimenterende soundtrack til Atonement<\/em>, kan det sees p\u00e5 som en form for musikalsk kommentar og lek med det klassiske lydbildet fra Pride and Prejudice<\/em>. Wright og Marianelli utforsker her mulige m\u00e5ter referere til andre verk, p\u00e5 tvers av mediene. De p\u00e5viser at det er mulig \u00e5 arbeide \u00abrundt\u00bb romanen i en adaptasjon. Filmen redefinerer p\u00e5 den m\u00e5ten fidelity-begrepet til \u00e5 handle om mer enn adaptasjonens forhold til originalverket. Den dissekerer ogs\u00e5 romanen som adapteres som en intertekst som l\u00e5ner fra andre historier og kulturelle referanser. B\u00e5de romaner, men ogs\u00e5 andre filmer.<\/p>\n\n\n\n

The Golden Age i britisk film<\/h2>\n\n\n\n

Andre del av Atonement<\/em> foreg\u00e5r under 2. verdenskrig, der Robbie har vervet seg som menig for \u00e5 slippe ut av fengsel, mens b\u00e5de Cecilia og Briony arbeider som sykepleiere p\u00e5 hospitaler i London. Denne delen av filmen er if\u00f8lge professor i film, Christine Geraghy, rik p\u00e5 referanser til britiske krigsfilmer fra 1940-tallet, den s\u00e5kalte \u00abGolden Age of British Film\u00bb (Geraghy, 2007, 99). Wright har selv uttalt at han er vokst opp med disse filmene, og at de har v\u00e6rt formgivende for hans visjon av krigstiden i Atonement<\/em>. Dette ser man tydelig i en av filmens mest omtalte scener, som foreg\u00e5r under evakueringen av Dunkirk. I romanen er dette et kapittel med retningsl\u00f8s handling, supplert med Robbies kaotiske tankestr\u00f8mmer rundt fortid, n\u00e5tid og en potensiell fremtid med Cecilia. Wright og Hampton har her valgt \u00e5 utelate mye fra romanen og fokusere p\u00e5 tidspunktet der Robbie ankommer stranden. Hampton skriver om arbeidet med denne delen av manus:<\/p>\n\n\n\n

\u201cNot exactly a case of less meaning more, although it meant that the thousand extras were required only for one day, it gave a genuine sense of sweep and size and a true feeling of the sorrow and pity of war. Here and elsewhere I can say, almost as an objective bystander, though with great pleasure and pride, that the film found its own compelling way of conveying the novel\u2019s particularly eloquent balance of the epic and the intimate.\u201d (Hampton, 2008, vii-viii). <\/p>\n\n\n\n

\n