{"id":4509,"date":"2017-06-25T00:49:41","date_gmt":"2017-06-24T22:49:41","guid":{"rendered":"http:\/\/www.16-9.dk\/?p=4509"},"modified":"2020-03-07T23:43:22","modified_gmt":"2020-03-07T21:43:22","slug":"det-er-bare-du-som-kan-foele","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.16-9.dk\/3\/2017\/06\/det-er-bare-du-som-kan-foele\/","title":{"rendered":"\u00abDet er bare du som kan f\u00f8le det du f\u00f8ler\u00bb \u2013 emosjonell investering og engasjement i nettdramaet SKAM"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
I SKAM-klippet \u00abTenker det du f\u00f8ler\u00bb sier Isak til Even at det er bare han som kan f\u00f8le det han f\u00f8ler, f\u00f8r Even hvisker tilbake at slik som dette har han aldri f\u00f8lt f\u00f8r. Men tar han ikke feil? For er det ikke slik at ogs\u00e5 mange SKAM-seere har f\u00f8lt med Isak gjennom sesong 3? Kommentarfeltet som f\u00f8lger dette og andre SKAM-klipp vitner om mange seere med sterk emosjonell investering til seriens univers og karakterer. Men hva er det som gj\u00f8r SKAM<\/em> til en dramaserie s\u00e5 mange f\u00f8ler s\u00e5 sterkt rundt?<\/h5>\n\n\n\n

\u00abTV-serie om gymnasielivet g\u00f8r Norge cool for f\u00f8rste gang\u00bb, skrev Politiken i august 2016. Serien avisen refererte til var naturligvis SKAM<\/em> (NRK, 2015-2017), som i l\u00f8pet av sine fire sesonger gikk fra \u00e5 v\u00e6re en nettbasert \u00abten\u00e5ringshemmelighet\u00bb til \u00e5 bli et nasjonalt felleseie og dernest et internasjonalt kultfenomen med seere og fans i alle aldere og i alle verdensdeler. Serien ble ikke minst popul\u00e6rt i Danmark, hvor danske ungdommer begynte \u00e5 snakke norsk, reiste til Oslo p\u00e5 \u00abSKAM-safari\u00bb, arrangerte SKAM-fester med fiskeboller og vafler, og hvor den Facebook-baserte fangruppa \u2018Kosegruppa DK\u2019 fikk over 48 000 medlemmer i l\u00f8pet av sine f\u00f8rste 7 m\u00e5neder. I sum har ingen norskprodusert dramaserie noensinne m\u00f8tt tilsvarende engasjement, verken nasjonalt eller internasjonalt (se for eksempel Hughes 2016, Donadio 2016, Bricker 2017, McDermott 2017) (fig. 2 og 3).<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Fig. 2-3: \u00abDet er bare du som kan f\u00f8le det du f\u00f8ler\u00bb sier Isak til Even, f\u00f8r Even hvisker tilbake at slik som dette har han aldri f\u00f8lt f\u00f8r. Men stemmer det at det bare er Even og Isak som kan f\u00f8le det de f\u00f8ler? Kommentarfeltet under klippet gir ikke det inntrykket. Tvert imot kan det virke som om mange seere kjenner seg igjen i Isaks f\u00f8lelser i sesong 3 av den norske nettdramaserien SKAM. Screenshots fra \u00abTenke det du f\u00f8ler<\/a>\u00bb publisert 26.11.2016 og kommentarfeltet som f\u00f8lger klippet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Historien om SKAM<\/em> er opprinnelig en historie om en eksperimentell nettdramaserie utviklet og produsert p\u00e5 lavt budsjett av den norske allmennkringkasteren NRK med et tosidig siktepunkt: Serien skulle hente tilbake en ung m\u00e5lgruppe (jenter 16 \u00e5r) som ellers var p\u00e5 vei bort, samtidig som den skulle gi denne m\u00e5lgruppen vesentlig innhold de ikke ville kunne f\u00e5 andre steder. Som konsept bygger SKAM<\/em> p\u00e5 NRKs tidligere erfaringer med karakterdrevne nettdramaserier for unge jenter \u2013 Sara<\/em>, Mia<\/em> og Jenter<\/em> \u2013 mens tematikken, historielinjene og karakterene i SKAM<\/em> var basert p\u00e5 den spesifikke m\u00e5lgruppas interesser og behov, identifisert gjennom omfattende research. M\u00e5let var \u00e5 fortelle viktige og relevante historier for norske ten\u00e5ringsjenter p\u00e5 en autentisk og underholdende m\u00e5te, og \u00e5 bruke nye og sosiale medier for \u00e5 komme i kontakt med de unge \u00abder de er\u00bb (Magnus 2016). Serien kombinerer i s\u00e5 m\u00e5te en ny digital fortellerform \u2013 nettdrama \u2013 med moderne folkeopplysning, og representerer et godt eksempel p\u00e5 de nordiske allmennkringkasternes popul\u00e6re og adaptive forst\u00e5else av sitt mandat og sin opplysningsplikt (se mer Sundet 2017). Det moderne folkeopplysningsprosjektet er ikke minst tydelig i SKAM<\/em>\u2019s \u00abmisjonssetning\u00bb, som definerer seriens visjon som \u00e5 \u00abhjelpe 16 \u00e5r gamle jenter med \u00e5 styrke selvf\u00f8lelsen gjennom \u00e5 l\u00f8sne opp i tabuer, gj\u00f8re dem bevisst p\u00e5 mellommenneskelige mekanismer og vise gevinsten av \u00e5 konfrontere frykt\u00bb (Simones 2016). Serien blander genretrekk fra tv-drama, situasjonskomedie og s\u00e5peserier, og kombinerer dermed narrative fortellinger med daglige \u2018cliff hangere\u2019 og humor (se mer Faldalen 2016). Relevans, autentisitet og kulturell n\u00e6rhet var ansett som seriens fremste fortrinn i konkurransen med p\u00e5kostede \u00abHollywood produksjoner\u00bb og sosiale medier (se mer Sundet 2017).<\/p>\n\n\n\n

Innholdsmessig tar SKAM<\/em> utgangspunkt i en gruppe elever ved Hartvig Nissen Videreg\u00e5ende skole i Oslo, der vi i l\u00f8pet av seriens fire sesonger f\u00f8lger henholdsvis Eva, Noora, Isak og Sana, alle i samme utvidede vennegjeng, men med ulike personligheter, problemer og dilemmaer. Som en r\u00f8d tr\u00e5 gjennom alle sesongene ligger universelle temaer knyttet til blant annet identitet, vennskap, kj\u00e6rlighet, seksualitet, religion og selvf\u00f8lgelig skam. Felles for alle sesongene er ogs\u00e5 at de etterf\u00f8lges av et massivt engasjement fra seere, journalister og kritikere, som blant annet kommer til uttrykk i sosiale medier, i kommentarfeltet som f\u00f8lger hver nye oppdatering p\u00e5 SKAM-sidene (skam.p3.no), i diskusjoner rundt middagsbordet og i utallige kronikker og nyhetssaker i etablerte massemedier. Slik sett er SKAM<\/em> en nettdramaserie der en betydelig del av seriens verdi ligger utenfor selve serien, eller mer presist, i spennfeltet mellom serien og seerne. Men hva er det som gj\u00f8r SKAM<\/em> til en dramaserie seerne bare m\u00e5 snakke om, kommentere og dele? Hvilke fortellergrep er det SKAM<\/em> tar i bruk for \u00e5 skape engasjement, debatt og nye former for felleskap? Og hvorfor gj\u00f8r de det?<\/p>\n\n\n\n

Et sentralt argument i denne artikkelen er at SKAM<\/em> gjennom sine fortellergrep aktivt forsterker seernes identifikasjon med karakterene og deres dilemmaer. Ved \u00e5 bevisst hviske ut grensene mellom fiksjon og virkelighet blir seerne sterkt emosjonelt knyttet til karakterene og deres historier, og denne tilknytningen blir effektivt tatt opp i seriens mange arenaer for felleskap, der seriens karakterer og temaer blir diskutert og debattert. Dette er helt i tr\u00e5d med serieskapernes intensjoner, der m\u00e5let nettopp har v\u00e6rt \u00e5 lage moderne og popul\u00e6r folkeopplysning, der seeren ikke bare skal \u2018se\u2019, men f\u00f8le, diskutere og reflektere seg gjennom seriens mange temaer og dilemmaer. Engasjement og innlevelse er alts\u00e5 ikke her prim\u00e6rt et virkemiddel for \u00e5 skape lojalitet hos en ellers attraktiv kommersiell m\u00e5lgruppe, men en m\u00e5te \u00e5 trigge debatt og refleksjon omkring temaer produksjonsteamet anser som sentrale for m\u00e5lgruppa, og p\u00e5 den m\u00e5ten la m\u00e5lgruppa selv diskutere seg gjennom aktuelle dilemmaene som preger deres hverdag. I det f\u00f8lgende vil jeg g\u00e5 gjennom fire sentrale fortellermessige virkemidler i SKAM<\/em>, og illustrere hvordan disse blir brukt for \u00e5 etablere nettopp emosjonell investering og engasjement som springbrett for refleksjon og debatt (1).<\/p>\n\n\n\n

SKAM<\/em> som karakterdrevet drama<\/h2>\n\n\n\n

SKAM<\/em> er karakterdrevet drama i den forstand at spenningen ikke ligger i de ytre omstendighetene, men i det indre \u2013 \u00abSkam-verdenen er ikke en rumlig, men en emotionel verden\u00bb som Anne Jerslev (2016a) beskriver det. Hver sesong er bygget opp rundt en hovedkarakter, og det er denne karakterens reise og relasjon med andre mennesker som er sesongens narrative hovedbue. I s\u00e5 m\u00e5te er SKAM<\/em> ogs\u00e5 i aller h\u00f8yest grad relasjonsdrama \u2013 det handler om forholdet mellom mennesker. I sesong 1 f\u00f8lger vi Eva som navigerer i uuttalte sosiale hierarkier p\u00e5 jakt etter nye venner \u2013 og seg selv \u2013 samtidig som hun tviler p\u00e5 kj\u00e6resten Jonas\u2019 hengivenhet til henne. I sesong 2 f\u00f8lger vi den tilsynelatende sterke og uavhengige feministen Noora, som m\u00e5 gi slipp p\u00e5 noen av sine prinsipper i det hun faller for skolens st\u00f8rste \u00abfuckboy\u00bb William, samtidig som hun m\u00e5 h\u00e5ndtere indre demoner etter det hun frykter er en festvoldtekt. I sesong 3 f\u00f8lger vi Isak i det han forelsker seg i den eldre gutten Even, samtidig som han m\u00e5 forholde seg til andre \u2013 men kanskje f\u00f8rst og fremst egne \u2013 fordommer mot homofili og psykisk lidelse. I sesong 4 f\u00f8lger vi Sana, som med et ben i den norske kulturen og et i den muslimske m\u00e5 balansere sin tro med interessen for venner, gutter og festing, i tillegg til at hun m\u00e5 h\u00e5ndtere konsekvensene av egne og andres dumheter i sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n

Karakterdrevet relasjonsdrama gir i seg selv identifikasjon med karakterene, men SKAM<\/em> forsterker identifikasjonen ved \u00e5 konsekvent invitere seeren til \u00e5 innta hovedkarakterens perspektiv. Med kun f\u00e5 unntak, ser vi bare det hovedkarakteren ser, vi vet bare det hovedkarakteren vet, og vi gj\u00f8r det fra deres st\u00e5h\u00f8yde og utgangspunkt. I sesong 3 sitter vi p\u00e5 Isaks skuldre, vi er med ham i b\u00e5de forelskelsen, usikkerheten og sorgen. Det er ikke minst tydelig i \u00abIkke v\u00e6r frekk\u00bb-klippet (postet 12.10.2016), der vennene bokstavelig talt fades bort n\u00e5r Even i \u2018slow motion\u2019 g\u00e5r over skoleg\u00e5rden (se fig. 4-5). Gjennom effektiv bruk av empati inviteres seeren til \u00e5 innta \u00abden subjektive f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re karakteren\u00bb (Vaage 2007: 44), noe som styrker seerens engasjement i hovedkarakterens skjebne og seerens vilje til \u00e5 forst\u00e5 hvorfor hovedkarakteren gj\u00f8r som han eller hun gj\u00f8r. Med andre ord inviteres seeren inn i den fiktive verdenen som om den var p\u00e5 ekte (Magnus intervjuet 2017, Furevold-Boland intervjuet 2016). Dette fortellergrepet forsterkes blant annet ved at SKAM\u2019s<\/em> univers er iscenesatt p\u00e5 en ekte skole i Oslo og med unge skuespillere som taler et autentisk ungdomsspr\u00e5k.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8lelsen av \u00e5 inneha hovedkarakterens perspektiv forsterkes dessuten av SKAM\u2019s<\/em> utstrakte bruk av n\u00e6rbilder, der vi som seere gis adgang til en form for \u00abindre sannhet\u00bb i karakterenes liv (Jerslev 2016b). Vi gis imidlertid ikke full tilgang \u2013 SKAM<\/em> benytter for eksempel ikke indre monolog \u2013 og vi holdes derfor i spenn mellom n\u00e6rhet og distanse. I sum etablerer serien det Jerslev s\u00e5 godt beskriver som \u00abdv\u00e6lende \u00f8jeblikke, som man kan flyde ind i\u00bb og \u00abmasser af rum for seerne til at fundere over personerne og skabe deres egne forslag til, hvordan en handlingsr\u00e5d mon vil udvikle seg\u00bb (Jerslev 2016a). Fordi historiefortellingene inneholder mangetydighet, \u00e5pner de dessuten for ulike fortolkninger, som igjen gir grobunn for diskusjon og refleksjon (fig. 4 og 5).<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Fig. 4-5: For Isak fades vennene bort n\u00e5r Even g\u00e5r i \u2018slow motion\u2019 over skoleg\u00e5rden til Radioheads \u00abTalk Show Host\u00bb. Seeren sitter bokstavelig talt p\u00e5 Isaks skuldre og inviteres til \u00e5 anskue hans perspektiv. Screenshot fra \u00abIkke v\u00e6re frekk<\/a>\u00bb, publisert 12.10.2016.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

\u00c5 skifte hovedkarakter hver sesong er ogs\u00e5 et effektivt grep for \u00e5 unng\u00e5 slitasje og etablere nye perspektiver og dilemmaer, fordi hvem og hva som er sentralt og \u00absant\u00bb defineres av hvilken karakter som st\u00e5r i sentrum for sesongen (se ogs\u00e5 Gulliksen intervjuet 2017). Dette gj\u00f8r ogs\u00e5 at karakterene justeres underveis, avhengig av hvilket perspektiv vi har. Noora fremstilles for eksempel som \u00aben alle har lyst til \u00e5 v\u00e6re\u00bb i sesong 1 n\u00e5r vi ser henne gjennom Eva som beundrer henne, mens hun i sesong 2, n\u00e5r vi ser henne gjennom henne selv, ogs\u00e5 viser frem svake og angstfylte sider, f\u00f8r hun i sesong 3, n\u00e5r vi ser henne gjennom Isak, kan v\u00e6re b\u00e5de irriterende og selvsentrert. Nye sesonger etablerer dermed nye tolkningsrammer, som igjen inviterer seeren til \u00e5 rejustere sin forst\u00e5else av karakterene og deres beveggrunner. \u00c5 bytte perspektiv minner ogs\u00e5 seeren om at en sak ofte har flere sider, og at sidene blir farget av hvem som ser. I noen tilfeller vil skifte av hovedkarakter ogs\u00e5 avsl\u00f8re relasjoner og informasjon som setter etablerte handlingsbuer i nytt lys. For eksempel f\u00e5r seeren vite gjennom Sana i sesong 4 at hun og Even er gamle kjente uten at dette har v\u00e6rt klart for verken Isak eller seerne tidligere (jf. \u00abSnakket ikke om han\u00bb, publisert 26.04.2017). Alle karakterene er i tillegg komplekse i positiv forstand; de rommer mange egenskaper og personlighetstrekk og selv bipersonene er ofte utviklet med samme kompleksitet som potensielle hovedkarakterer. Ingen av karakterene er derfor forutsigbare eller stereotypiske, de er mangefasettert akkurat slik som oss. De er elskelige p\u00e5 grunn av sine feil, ikke p\u00e5 tross av dem.<\/p>\n\n\n\n

Til sammen etablerer denne formen for karakterdrevet drama, der empati og fokalisering er brukt som effektive virkemidler, en sterk identifikasjon med karakterene og deres historier. Vi som seere blir invitert til \u00e5 se og f\u00f8le med karakterene. Vi blir likevel ikke regelrett fortalt hva vi skal f\u00f8le, og m\u00e5 derfor reflektere og dvele ved det. Og nettopp dette, i kombinasjon med relevante og sterke historier, inviterer oss som seere til diskusjon med andre.<\/p>\n\n\n\n

SKAM<\/em> som flermedialt drama<\/h2>\n\n\n\n

 <\/strong>I tillegg til \u00e5 v\u00e6re karakterdrevet drama, er SKAM<\/em> et flermedialt drama der historiene fortelles gjennom ulike oppdateringer p\u00e5 SKAM-siden og gjennom karakterenes tilstedev\u00e6relse i sosiale medier, f\u00f8rst og fremst Instagram. I s\u00e5 m\u00e5te ligner SKAM<\/em> andre digitale og flermediale fortellinger, der ulike medieuttrykk og plattformer tas i bruk for skape en st\u00f8rre helhet, og der seerne aktivt inviteres til \u00e5 navigere p\u00e5 tvers av mediene p\u00e5 jakt etter informasjon og mening (Jenkins 2006, se ogs\u00e5 Hills 2002). SKAM-siden er seriens prim\u00e6re publiseringsplattform, og det er her videoklipp, chattmeldinger og bilder publiseres p\u00e5 daglig basis gjennom sesongene. I sesong 3 ble det for eksempel publisert totalt 135 oppdateringer hvorav 48 var videoklipp, det vil i gjennomsnitt 5 videoklipp i uka. Hver fredag blir videoklippene \u2013 som i sesong 3 varierte fra 1 til 14 minutter \u2013 satt sammen til en tv-episode som s\u00e5 publiseres p\u00e5 NRKs nettspiller (tv.nrk.no) og den line\u00e6re ungdomskanalen NRK3. Det er imidlertid ikke som tradisjonell tv-drama serien verken er skrevet eller produsert, men som nettdrama der historiene fortelles via ulike oppdateringer p\u00e5 nett som til sammen skaper et univers. I praksis er det manusforfatter og regiss\u00f8r Julie Andem som skriver og regisserer alle videoklippene, mens netthistorieprodusent Mari Magnus p\u00e5 bakgrunn av Andems manus utarbeider chattmeldingene, bildene og karakterenes tilstedev\u00e6relse p\u00e5 sosiale medier (se mer Magnus 2016).<\/p>\n\n\n\n

Selv om videoklippene helt klart er de viktigste for historiefortellingen og der all essensiell informasjon m\u00e5 presenteres for \u00e5 at SKAM<\/em> ogs\u00e5 skal fungere som en tv-serie, har b\u00e5de chatt\u00admeldingene og karakterens tilstedev\u00e6relse i sosiale medier en viktig funksjon for fortellingen og seernes innlevelse i historiene. Chattmeldingene er for eksempel en effektiv m\u00e5te \u00e5 aktualisere og utdype karakterer og historielinjer p\u00e5, og dermed bygge videre p\u00e5 de dramabuene som er etablert i videoklippene (Furevold-Boland intervjuet 2016). For eksempel viser chattmeldingen publisert 22.11.2016 at Isak s\u00f8ker st\u00f8tte og r\u00e5d hos sin beste venn Jonas etter at rykte om at han og Even \u00abhar en greie\u00bb har begynt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen (se fig. 6). Seerne trenger ikke denne informasjonen for \u00e5 f\u00f8lge historien, men det gir helt klart et ekstra lag til fortellingen \u00e5 vite at Isak og Jonas igjen er fortrolige kammerater. Andre ganger kan en ubesvart tekstmelding eller et ukommentert Facebookinnlegg si mye om uavklarte relasjoner og f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re utenfor, slik tilfellet er n\u00e5r Sana ber russebussgjengen om unnskyldning for den falske instagramprofilen hun har laget uten at noen av vennene kommenterer p\u00e5 det (se fig. 7).<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Fig. 6-7. B\u00e5de karakterene og historielinjene utfylles i chattmeldingene og instagrambildene, som her, der Isak s\u00f8ker r\u00e5d og f\u00e5r st\u00f8tte hos sin beste venn Jonas, eller der russebussgjengen ikke kommenterer Sanas Facebookunnskyldning. Screenshot av \u00abIkke stress<\/a>\u00bb og \u00abDet er jeg som har skylda<\/a>\u00bb, publisert 22.11.2016 og 06.06.2017.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I tillegg til \u00e5 utdype karakterer og historiebuer, er det \u00e5penbart at chattmeldingene og karakterenes tilstedev\u00e6relse i sosiale medier ogs\u00e5 har en viktig funksjon ved \u00e5 viske ut grensene mellom fiksjon og virkelighet (Magnus intervjuet 2017). Med f\u00e5 unntak har alle de sentrale karakterene instagramprofiler som de bruker p\u00e5 samme m\u00e5te som ungdom flest, det vil si at de poster bilder og liker og kommenterer p\u00e5 hverandre. Dette skjer imidlertid side om side med seerne, som ogs\u00e5 inviteres til \u00e5 interagere med de fiktive karakterene \u2013 og ikke minst \u2013 med hverandre. For seere som f\u00f8lger for eksempel Isak eller Vilde p\u00e5 Instagram, betyr det at disse karakterene dukker opp i feeden p\u00e5 lik linje med \u00f8vrige venner og kjente (se fig. 8-9 for illustrasjon). Som utdypet av netthistorieprodusent Magnus: \u00abIllusjonen opprettholdes gjennom at karakterene eksisterer i en fiktiv verden men engasjerer seg i den virkelige. (\u2026) Det fiktive sklir over i virkeligheten og dette trigger engasjement\u00bb (Magnus 2016: 33-34).<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Fig. 8-9: SKAM<\/em> fungerer utmerket som en tradisjonell tv-serie, men seere som forf\u00f8lger universet inn i sosiale medier f\u00e5r b\u00e5de med seg flere lag av historien og f\u00e5r den tettere p\u00e5 sin egen virkelighet. Her er screenshot av instagramprofilene til Isak (isakyaki) og Vilde (ellevillevillde) (bes\u00f8kt 24.03.2017).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I flere tilfeller strekker universet seg ogs\u00e5 utenfor de etablerte historiefortellingene, som n\u00e5r regiss\u00f8r Andem gjennom sin instagramprofil gir SKAM-fansen et glimt inn i Even og Isaks nytt\u00e5rsfeiring eller n\u00e5r skuespiller Henrik Holm (Even) hilser fansen med \u2018behind-the-scene\u2019-bilder (begge deler publisert 31.12.2016, se fig. 10 og 11). I andre tilfeller utvides SKAM-universet av seerne selv, for eksempel gjennom uoffisielle, fiktive karakterkontoer p\u00e5 Instagram eller fanfortelleringer, der seerne spinner videre p\u00e5 etablerte karakterer og handlingstr\u00e5der. Fordi mange av disse historiene bygger videre p\u00e5 det etablere SKAM-universet, etableres det ogs\u00e5 her en glidende overgang mellom det \u00abekte\u00bb og det \u00abuekte\u00bb, det vil si det \u00aboffisielle\u00bb universet skapt av SKAM-teamet og det \u00abuoffisielle\u00bb universet skapt av SKAM-fansene. I sum bidrar det flermediale universet, og rommet for deltakelse og engasjement som her skapes, til \u00e5 viske ut grensene mellom fiksjon og virkelighet, og \u00f8ke publikums identifikasjon og engasjement med karakterene. Ved \u00e5 fortelle historiene digitalt og i sosiale medier der ungdom \u00aballerede er\u00bb, blir dessuten SKAM<\/em> til noe langt mer enn en vanlig tv-serie, og Isak og Vilde fremst\u00e5r vel s\u00e5 mye som bekjente enn som fiktive tv-karakterer (Magnus intervjuet 2017).<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Fig. 10-11: Noen ganger strekker SKAM-universet seg utenfor de etablerte historielinjene, som n\u00e5r manusforfatter og regiss\u00f8r Andem gir SKAM-fansen et glimt inn i Even og Isaks nytt\u00e5rsfeiring, eller n\u00e5r skuespiller Holm (Even) hilser fansen med \u2018behind-the-sceen\u2019-bilder, begge deler publisert 31.01.2016 (bes\u00f8kt 24.03.2017).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

SKAM<\/em> som drama fortalt i \u2018sanntid\u2019<\/h2>\n\n\n\n

I tillegg til \u00e5 v\u00e6re et karakterdrevet, flermedialt drama, er SKAM<\/em> ogs\u00e5 en dramaserie som fortelles daglig og i \u2018sanntid\u2019. SKAM<\/em> skiller seg alts\u00e5 fra tradisjonelle dramaserier i sin publiseringsform, ved at den opprinnelig verken er laget som en serie man skal f\u00f8lge ukentlig som de klassiske \u2018prime-time\u2019 s\u00f8ndagsdramaene eller som en serie man skal \u2018binge watche\u2019 som de typiske Netflix-seriene, selv om begge disse seermodusene er mulig. Isteden er SKAM<\/em> prim\u00e6rt laget som en dramahistorie som fortelles gjennom daglige oppdateringer p\u00e5 SKAM-siden, noen ganger med flere oppdateringer hver dag. Oppdateringene er publisert i s\u00e5kalt \u2018sanntid\u2019, det vil si at scenene publiseres p\u00e5 samme tid som de utspiller seg og karakterenes liv foreg\u00e5r derfor parallelt med seernes liv. N\u00e5r Even sniker seg til en prat med Isak i gymtimen onsdag formiddag, publiseres videoklippet onsdag formiddag (\u00abPause\u00bb, publisert 02.11.2016), og n\u00e5r Isak ligger s\u00f8vnl\u00f8s og tviler p\u00e5 kj\u00e6rligheten klokken 2 natt til tirsdag, publiseres videoklippet klokken 2 natt til tirsdag (\u00abIngen lever lykkelig alle sine dager\u00bb, publisert 15.11.2016).<\/p>\n\n\n\n

Den daglige sanntidspubliseringen har flere implikasjoner for spennfeltet mellom serien og seerne. For det f\u00f8rste bidrar sanntidspubliseringen til at seerne f\u00e5r ytterligere identifikasjon med karakterene, fordi vi som seer ikke bare ser verden gjennom deres \u00f8ye, men ogs\u00e5 gj\u00f8r det tidsmessig sammen med dem. N\u00e5r Isak venter p\u00e5 svar p\u00e5 meldingen han har sendt Even, venter vi bokstavelig talt med ham (se fig. 12 og 13). Interessant nok betyr det at ogs\u00e5 frav\u00e6r av oppdatering blir en del av fortellingen: Nettopp ved \u00e5 ikke<\/em> publisere et svar, illustrer SKAM<\/em> hvordan Isak venter.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Fig. 12-13: Etter deres f\u00f8rste kyss fredag kveld og en hel l\u00f8rdag sammen v\u00e5kner Isak alene s\u00f8ndag morgen kun til en tegning fra Even. Chattmeldingen s\u00f8ndag ettermiddag viser at Isak har pr\u00f8vd \u00e5 ringe, uten \u00e5 f\u00e5 svar. Seerne venter ut\u00e5lmodig med Isak, f\u00f8r han heldigvis f\u00e5r svar, fire timer senere. Screenshot av \u00abFin tegning<\/a>\u00bb og \u00abBada hos tanta mi<\/a>\u00bb, begge deler publisert 30.10.2016.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

For det andre bidrar sanntidspubliseringen til en uforutsigbar publiseringsrytmen, der seerne aldri vet n\u00e5r neste oppdatering kommer og derfor g\u00e5r i kontinuerlig p\u00e5vente av nye klipp. Serien gir dermed ikke seerne noen pauser, men karakterene og deres historier blir en kontinuerlig opplevelse i n\u00e5tid der seerne holdes i spenn gjennom hele sesongen. Kanskje skaper disse uregelmessige og uforutsigbare avbrytelsene i seernes hverdagslivet \u2013 p\u00e5 vei til jobb, midt i middagen, under trening \u2013 en s\u00e6regen n\u00e6rhet til de fiktive karakterene og deres univers, fordi karakterene i s\u00e5 mye st\u00f8rre grad enn andre tv-karakterer bryter inn og avbryter dagliglivets rutiner: Det hele foreg\u00e5r her og n\u00e5, tett innlevd med seernes eget liv, og n\u00e5r det skjer, flokker seerne seg til klippet som om det skulle v\u00e6re \u00ablive\u00bb (S\u00f8rensen 2017, se ogs\u00e5 Sundet 2017). Fordi hvert klipp etterf\u00f8lges av et kommentarfelt, gir sanntidspubliseringen ogs\u00e5 seeren mulighet for samtidig diskusjon og dialog med andre: Seerne ser ikke bare serien med andre seere i et imagin\u00e6rt felleskap (Anderson [1983] 1991), kommentarfeltet og diskusjonene der er ogs\u00e5 et umiddelbart og fysisk bevis p\u00e5 et helt reelt felleskap man kan velge \u00e5 tre inn i.<\/p>\n\n\n\n

Sanntid som fortellergrep gj\u00f8r alts\u00e5 SKAM<\/em> til et nettdrama man m\u00e5 v\u00e6re i gjennom sesongen. Som seer kan vi ikke spole over de vonde scenene, men m\u00e5 f\u00f8lge Isak n\u00e5r han isolerer seg etter avslaget fra Even, og n\u00e5r han brutalt f\u00e5r erfare at Even har en manisk episode og frykter at alt de har opplevd skyldes mani og ikke kj\u00e6rlighet. For seerne kan dette v\u00e6re vondt \u00e5 anskue, noe engasjementet i b\u00e5de kommentarfeltet og sosiale medier vitner om. Fortellerteknisk er det imidlertid en sv\u00e6rt effektivt m\u00e5te \u00e5 reise noen dilemmaer og refleksjoner rundt dette p\u00e5, uten \u00e5 la seeren faktisk<\/em> g\u00e5 gjennom dilemmaene p\u00e5 ekte (Magnus intervjuet 2017). Kommentarfeltet som etterf\u00f8lger hvert klipp og de mange fangruppene p\u00e5 nett, tyder dessuten p\u00e5 at mange seere s\u00f8ker sammen for \u00e5 dele opplevelsen av \u00e5 se serien sammen med andre.<\/p>\n\n\n\n

SKAM<\/em> som drama fortalt i dialog med publikum<\/h2>\n\n\n\n

 <\/strong>Dette peker mot det siste fortellergrepet, nemlig SKAM<\/em> som en dramaserie fortalt i n\u00e6r dialog med publikum. I utgangspunktet er det ikke noe nytt at tv-serier \u00f8nsker \u00e5 engasjere sitt publikum eller tilrettelegge for deltakelse, da dette gjerne regnes som en lojalitetsbyggende valuta i et tv-landskap med \u00f8kende konkurranse (Sundet & Ytreberg 2009, se ogs\u00e5 Kjus 2009). Flere forskere har dessuten pekt p\u00e5 hvordan mediebransjen siden 2000-tallet aktivt har omfavnet seere som fans i betydningen s\u00e6rlig aktive, engasjerte og lojale mediebrukere (Jenkins 2002, 2006). SKAM<\/em> har imidlertid tilrettelagt for engasjement p\u00e5 en mer gjennomgripende m\u00e5te enn det som er vanlig for nordiske dramaserier, og med et tydelig annet form\u00e5l enn lojalitet alene: Som nevnt er hensikten \u00e5 trigge debatt og refleksjon gjennom engasjement og innlevelse (se ogs\u00e5 Magnus intervjuet 2017, Furevold-Boland intervjuet 2016).<\/p>\n\n\n\n

SKAM<\/em> tilrettelegger og inviterer til dialog med publikum p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter. En av de mest \u00e5penbare m\u00e5tene er gjennom kommentarfeltet som f\u00f8lger hvert oppdatering p\u00e5 SKAM-sidene, der seerne inviteres til \u00e5 kommentere, uttrykke seg og diskutere med hverandre. Kommentarfeltet er flittig brukt, ikke minst i sesong 3, der flere av innleggene hadde over 1000 kommentarer og til sammen ble det skrevet over 80 000 kommentarer i l\u00f8pet av de tre f\u00f8rste sesongene (Magnus intervjuet 2017). For produksjonsteamet er kommentarfeltet naturlignok verdifullt ved at det gir kontinuerlig feedback p\u00e5 hvordan serien er tatt imot, og ved at seerne kan uttrykke sine \u00f8nsker og behov. Det betyr selvf\u00f8lgelig ikke at seerne alltid f\u00e5r det som de vil, men at produksjonsteamet f\u00e5r unik kunnskap om hva seerne tror de vil ha (Magnus intervjuet 2017). I s\u00e5 m\u00e5te fungerer kommentarfeltet som en kontinuerlig temperaturm\u00e5ler p\u00e5 seernes engasjement og fortolkningen.<\/p>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 for seerne er kommentarfeltet verdifullt, fordi det skaper en arena for felleskap der seerne kan dele tanker og f\u00f8lelser med hverandre (se ogs\u00e5 Lindtner og Dahl 2016). Kommentarfeltet fungerer dermed som et kontekstuelt lag rundt hver enkelt oppdatering og gir det ekstra mening og betydning. I tillegg til kommentarfeltet p\u00e5 SKAM-sidene er engasjementet stort i sosiale medier, ikke minst p\u00e5 Facebook, Twitter, Tumbler, YouTube og Instagram (se mer Sundet 2017). Ogs\u00e5 her er aktiviteten allsidig, og spenner fra seri\u00f8se diskusjoner om seriens tematikk, til analyser av seriens handlingsforl\u00f8p, konspiratoriske teorier om referanser og koder, sladder om skuespillerne, fan fiction, memes og gifs.<\/p>\n\n\n\n

De mange arenaene for felleskap skapes alts\u00e5 delvis ved \u00e5 legge til rette for diskusjon gjennom kommentarfelt, men ogs\u00e5 ved at serien som tekst er flerlaget, mangetydig og full av koder, hint og selvrefleksivitet, som ingen seer alene kan avkode, men kun kan f\u00e5 oversikt over ved \u00e5 s\u00f8ke sammen med andre i kollektive fellesarenaer. For eksempel var sesong 3 full av tallmytologi, religi\u00f8se symboler og referanser til popul\u00e6rkulturelle verker, inkludert Baz Luhrmanns Rome + Juliet<\/em> (1996) (se fig. 14-15).<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Fig. 14-15: Even og Isaks f\u00f8rste kyss foreg\u00e5r i et basseng som i en klassisk Hollywood film, n\u00e6rmere bestemt Baz Luhrmanns versjon av Romeo + Juliet<\/em> fra 1996. Filmens handling og estetikk forf\u00f8lger fansen gjennom hele sesong 3, som dels frykter at Isak og Even skal lide samme skjebne og dels gleder seg ved \u00e5 finne nok en parallelscene mellom de to verkene. Screenshots fra Romeo + Juliet<\/em> og \u00ab21:21<\/a>\u00bb, publisert 28.10.2016.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Kommentarfeltet \u2013 og de mange andre arenaene for felleskap som eksisterer rundt SKAM<\/em> \u2013 gj\u00f8r dermed at den lille nettdramaserien for mange ikke \u00abbare\u00bb er en tv-serie, men ogs\u00e5 et sted \u00e5 v\u00e6re og en ting \u00e5 gj\u00f8re. \u00c5 lese, dele og kommentere serien blir dessuten en m\u00e5te \u00e5 fylle ut tomrommet mellom oppdateringene, og bidrar til \u00e5 gj\u00f8re SKAM<\/em> til en enda mer helhetlig opplevelse enn sanntidsdramaet i utgangspunktet er. Engasjementet er \u00e5penbart \u00f8nsket velkommen av produksjonsteamet, som i blant legger ut sm\u00e5 vink og hilsener til fansen. For eksempel gjenskapte SKAM-teamet i \u00e5pningsklippet av sesong 4 en scene fra fantegneren elli_skam, som hun hadde publisert p\u00e5 sin instagramprofil to m\u00e5neder tidligere (se fig. 16 og 17). Selv om mange tv-serier har en n\u00e6r dialog til sine fans, h\u00f8rer det til sjeldenheten at tv-seriene faktisk utspiller scener fra det fanskapte universet.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Fig. 16-17: Fansen elsker SKAM<\/em>, men SKAM<\/em> elsker ogs\u00e5 fansen. I februar 2017 (mellom sesong 3 og 4) publiserte elli_skam en tegning av guttegjengen p\u00e5 sin Instagramprofil. Da SKAM startet opp i sesong 4, var scenen isenesatt av SKAM-teamet, som en honn\u00f8r til elli_skam spesielt og fansen mer generelt. Screenshots av elli_skam<\/a>\u2019s tegning (brukt med godkjenning) og klippet \u00abEr jeg sen?<\/a>\u00bb, publisert 10.04.2016.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 VI kan f\u00f8le det du f\u00f8ler \u2013 SKAM<\/em> som felleskap<\/h2>\n\n\n\n

SKAM<\/em> er en nettdramaserie der en betydelig del av seriens verdi ligger utenfor<\/em> selve serien, det vil si i de mange aviskronikkene den har generert, i diskusjoner rundt middagsbordet, i kommentarfeltet som f\u00f8lger hver nye oppdatering p\u00e5 SKAM-sidene, i sosiale medier, p\u00e5 \u00abSKAM-events\u00bb, og ikke minst for de mange enkeltpersonene som serien har ber\u00f8rt og hatt betydning for. Mange seere refererer til SKAM<\/em> som en unik opplevelse: SKAM<\/em> har v\u00e6rt en serie som fundamentalt har hatt innvirkning p\u00e5 deres liv og n\u00e6rmest har tatt bolig i dem, der det til tider har v\u00e6rt gildene skillelinjer mellom hovedkarakterenes liv og f\u00f8lelser og deres eget liv og f\u00f8lelser (se fig. 17 for illustrasjon). For noen skyldes det at de f\u00f8ler seg sett, representert og speilet for \u00abf\u00f8rste gang\u00bb, for andre skyldes det m\u00e5ten historiene har v\u00e6rt fortalt p\u00e5 og m\u00e5ten SKAM<\/em> har tilrettelagt for digitale felleskap. I begge tilfeller ligger det til grunn en sterk f\u00f8lelse av identifikasjon, emosjonell investering og engasjement i seriens karakterer og univers: Mange har brukt mye tid p\u00e5 serien, langt mer enn p\u00e5 vanlige tv-serier, men har ogs\u00e5 f\u00e5tt mye mer tilbake.<\/p>\n\n\n\n

I denne artikkelen har jeg pekt p\u00e5 fire sentrale fortellergrep SKAM<\/em> tar i bruk for \u00e5 etablere nettopp emosjonell investering, engasjement og felleskap. Hver for seg er ikke disse fortellergrepene nye; mange dramaserier er karakterdrevet, mange er flermediale, mange \u00e5pner for deltakelse og dialog med publikum, og sanntidspubliseringen kjenner vi igjen fra andre genre som sport og nyheter og enkelte realityformater. Kombinasjonen \u2013 og m\u00e5ten det er gjort p\u00e5 \u2013 er imidlertid nyskapende, i hvert fall om vi ser bort fra SKAM<\/em>s forgjengere i nettdramasjangeren (Sara<\/em>, Mia<\/em>, Jenter<\/em>). Kombinasjonen har ogs\u00e5 den effekt at skillelinjene mellom fiksjon og virkelighet hviskes ut, og plasserer seeren inn i det fiktive universet som n\u00e6rmest oppfattes som virkelig. Og fordi det oppfattes som virkelig og autentisk, \u00e5pner det emosjonelle rom som gj\u00f8r at seerne ikke bare ser det karakterene ser, men langt p\u00e5 vei f\u00f8ler det karakterene f\u00f8ler. En slik seerposisjon \u00e5pner naturligvis for en dypere innlevelse og empati med karakterene enn det som er vanlig i tv-serier. Det virkelig nye med SKAM<\/em> er kanskje likevel ikke disse fortellergrepene, ei heller hva de gj\u00f8r med seernes innlevelse og empati, men hva produksjonsteamet \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 ved \u00e5 bruke dem. For heller enn \u00e5 bygge lojalitet for lojalitetens skyld, \u00f8nsket produksjonsteamet \u00e5 la m\u00e5lgruppa \u2013 jenter p\u00e5 16 \u00e5r \u2013 gjennom innlevelse og engasjement debattere, reflektere og diskutere seg gjennom relevante dilemmaer fra egen hverdag, og forh\u00e5pentligvis komme ut av det med f\u00e6rre tabuer og styrket selvf\u00f8lelse. I s\u00e5 m\u00e5te tar SKAM<\/em>-teamet i bruk teknikker fra andre virkelighetsn\u00e6re genre \u2013 dokumentar, nyheter og aktualitet \u2013 for \u00e5 fortelle viktige, autentiske og relevante historiene og gj\u00f8re livet litt bedre for de som ser p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Fig. 18: Isak f\u00e5r Even til slutt i sesong 3 av SKAM<\/em> og gj\u00f8r det offisielt som alle norske (og danske) ungdommer med respekt for seg selv; p\u00e5 Instagram. Seerne gleder seg med Isak og ser tilbake p\u00e5 en sesong med sterke f\u00f8lelser. Screenshot fra skam.p3.no og kommentarfeltet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\n

* * *<\/strong><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Fakta<\/h2>\n\n\n\n

(1) Metodisk baserer artikkelen seg p\u00e5 en analyse av SKAM\u2019s<\/em> publisering og fankultur, i tillegg til intervjuer med henholdsvis SKAMs<\/em> prosjektleder Marianne Furevold-Boland (intervjuet desember 2016), SKAMs<\/em> netthistorieprodusent Mari Magnus (intervjuet januar 2017) og lederen av NRK Super Hildri Gulliksen (intervjuet mai 2017), samt brukerstatestikk tilgjengeliggjort av NRKs tv-analytiker H\u00e5kon Lund S\u00f8rensen (gitt p\u00e5 epost februar 2017).<\/p>\n\n\n\n

Serier og film<\/h3>\n\n\n\n
  • Jenter<\/em> (NRK, 2013-).<\/li>
  • MIA<\/em> (NRK, 2010-2012).<\/li>
  • Romeo + Juliet<\/em> (1996, USA: Baz Luhrmann).<\/li>
  • Sara<\/em> (NRK, 2008-2009).<\/li>
  • SKAM<\/em> (NRK, 2015-2017).<\/li><\/ul>\n\n\n\n

    Litteratur<\/h3>\n\n\n\n
    • Anderson, Benedict ([1983] 1991) Imagined Communities: Reflections on the Origin and Spread of Nationalism<\/em>. New York: Verso.<\/li>
    • Bricker, Tierney (2017) \u00abTV\u2019s Top Couple 2017 Has a Winner and They\u2019re Thanking \u00abthe Coolest Fanbase on Earth\u00bb\u00bb, EOnline<\/em>, 08.03.2017.<\/li>
    • Donadio, Rachel (2016) \u00abWill \u2018Skam\u2019, a Norwegian Hit, Translate?\u00bb, The New York Times<\/em>, 09.12.2016.<\/li>
    •  <\/strong>Faldalen, Jon Inge (2016) \u00ab-Nerven i \u00abSkam\u00bb skal v\u00e6re sterk og relevant\u00bb, intervju med serieskaper Julie Andem i Rushprint<\/em>, 04.04.2016.<\/li>
    • Furevold-Boland, Marianne (2016), prosjektleder i SKAM<\/em>, ansikt-til-ansikt intervju 13.12.2017.<\/li>
    • Gulliksen, Hildri (2017) sjef for NRK Super, ansikt-til-ansikt intervju 19.05.2017.<\/li>
    • Hills, Matt (2002) Fan Cultures<\/em>. London: Routledge.<\/li>
    • Hughes, Sarah (2016) \u00abShame: A scandi TV sensation for the social media generation\u00bb, The Guardian<\/em>, 04.12.2016.<\/li>
    • Jenkins, Henry (1992) Textual Poachers. Television Fans & Participatory Culture<\/em>. New York & London: Routledge.<\/li>
    • Jenkins, Henry (2006) Convergence Culture. Where Old and New Media Collide<\/em>. New York & London: New York University Press.<\/li>
    • Jerslev, Anne (2016a) \u00abSKAM III \u2013 en verden af f\u00f8lelser\u00bb, anmeldelse av SKAM III i Kommunikationsforum.dk<\/em>, 03.11.2016.<\/li>
    • Jerslev, Anne (2016b) \u00abForever young\u00bb, anmeldelse av SKAM i Kommunikationsforum.dk<\/em>, 15.09.2016.<\/li>
    • Kjus, Yngvar (2009) Event Media: Television Production Crossing Media Boundaries.<\/em> PhD avhandling, Institutt for medier og kommunikasjon, UiO.<\/li>
    • Lindtner, Synn\u00f8ve Skarsb\u00f8 & John Magnus R. Dahl (2016) \u201cSkam skapar felleskap\u201d, Voxpublica<\/em>, 23.12.2016.<\/li>
    • Magnus, Mari (2016) \u00abSKAM \u2013 n\u00e5r fiksjon og virkelighet m\u00f8tes\u00bb, Nordicom Information<\/em>, vol. 38:2; 31-38.<\/li>
    • Magnus, Mari (2017) netthistorieprodusent i SKAM<\/em>, ansikt-til-ansikt intervju 12.01.2017.<\/li>
    • McDermott, Patrick D. (2017) \u201cWhy The Whole Planet Is Obsessed With This Norwegian Teen Drama\u201d, The Fader<\/em>, 10.04.2017.<\/li>
    • Schmidt, Gudrun Marie (2016) \u00abTv-serie om gymnasielivet g\u00f8r Norge cool for f\u00f8rste gang, Politiken<\/em>, 07.08.2016.<\/li>
    • Simones, Cathrine (2016) \u00abHistorien om hvordan SKAM ble til\u00bb, presentation at Nordiske Seriedager, 29.09.2016.<\/li>
    • S\u00f8rensen, H\u00e5kon Lund (2017) \u00abSKAM statistikk\u00bb, upublisert dokument gitt over epost.<\/li>
    • Sundet, Vilde Schanke & Espen Ytreberg (2009) \u00abWorking Notions of Active Audiences. Further Research on the Active Participant in Convergent Media Industries\u201d, Convergence<\/em>, vol. 15:4; 383-390.<\/li>
    • Sundet, Vilde Schanke (forthcoming 2017) \u00abFrom \u2018secret\u2019 online teen drama to international cult phenomenon: The global expansion of SKAM<\/em> and its public service mission\u00bb, under publisering i Richard McCulloch, Richard & William Proctor (red.) The Scandinavian Invasion: The Nordic Noir Phenomenon and Beyond<\/em>. Peter Lang.<\/li>
    • Vaage, Margrethe Bruun (2007) \u201cLevende bilder: Hvorfor empati er viktig for vellykket innlevelse I fiksjonsfilm\u201d, Norsk medietidsskrift<\/em>, vol. 14:1; 27-48.<\/li><\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      FEATURE. I SKAM-klippet \u00abTenker det du f\u00f8ler\u00bb sier Isak til Even at det er bare han som kan f\u00f8le det han f\u00f8ler, f\u00f8r Even hvisker tilbake at slik som dette har han aldri f\u00f8lt f\u00f8r. Men tar han ikke feil? For er det ikke slik at ogs\u00e5 mange SKAM-seere har f\u00f8lt med Isak gjennom sesong 3? Kommentarfeltet som f\u00f8lger dette og andre SKAM-klipp vitner om mange seere med sterk emosjonell investering til seriens univers og karakterer. Men hva er det som gj\u00f8r SKAM til en dramaserie s\u00e5 mange f\u00f8ler s\u00e5 sterkt rundt? <\/p>\n","protected":false},"author":56,"featured_media":4525,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12,33],"tags":[61,75,84,45],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.16-9.dk\/3\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4509"}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.16-9.dk\/3\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.16-9.dk\/3\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.16-9.dk\/3\/wp-json\/wp\/v2\/users\/56"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.16-9.dk\/3\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4509"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/www.16-9.dk\/3\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4509\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.16-9.dk\/3\/wp-json\/wp\/v2\/media\/4525"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.16-9.dk\/3\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4509"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.16-9.dk\/3\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4509"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.16-9.dk\/3\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4509"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}